Under introduksjonsuken i Accra fikk vi informasjon om at det her I Ghana er både vanlig og lovlig å slå barn, for at vi på et vis skulle forberede oss på det. Jeg tror aldri at man kan forberede seg på noe slikt. Hjemme i Norge er det straffbart å slå barn, mens de her ikke ser noen annen måte å straffe barna på, ble vi fortalt.
I dag var lille Mohammed på ferde igjen, den lille gutten som jeg har fortalt om tidligere som er veldig fæl til å slå de andre barna. Når han endte i en heftig krangel med en annen gutt, som han helt sikkert var starteren av, kom en voksenperson til og slo han gjentatte ganger i ryggen med et lærbelte. Mohammed hylte og sprang bort i fra situasjonen, mens denne voksenpersonen faktisk sprang etter ham å slo han i ryggen med dette beltet enda en gang. Jeg tror aldri at jeg vil glemme hylene hans. Det var grusomt å være vitne til og jeg sto med gråten i halsen. En annen gutt som hadde tatt det samme beltet og slo en jente i hodet med, fikk som straff selv kjenne lærbeltet over ryggen. Da en ganske kaotisk dag gikk mot slutten, var det en gutt som prøvde å ta en umoden mango ned fra mangotreet på barnehjemmet. En annen voksenperson kom ilende til og ble så sint at han slo den 7 år gamle gutten hardt i magen slik at han ble liggende sammenrullet og gråtende lenge.
Det er helt grusomt å måtte se og vite at små hjelpesløse barn blir slått. De har absolutt ingenting å stille opp med mot voksne. Det gjør meg så sint og så frustrert at både jeg og Ida var nesten på tur å forlate barnehjemmet lenge før tiden i dag. Hva tror de at de oppnår med å slå? De oppnår jo ingenting annet en redsel og at barna lærer at det er greit å slå andre. Når jeg tenker på hvordan absolutt alle barna driver og slår hverandre og slåss så er det ikke rart. Hvordan kan man forklare og oppnå forståelse hos et barn om at det ikke er lov å slå andre, når man faktisk gjør det selv? Å slå skaper ingen forståelse, bare redsel. Og ja, en oppnår respekt, det kan vi lett se. Helt siden vi kom på barnehjemmet har vi opplevd at spesielt de minste barna har liten respekt for oss og det vi sier. På barnehjemmet fortalte oss at det er fordi barna vet at frivillige som er der ikke slår dem..! Når de ønsker ro i f eks klasserommet, så kommer de bare inn med en pinne i hånden, noe som skremmer alle til å sette seg ned og være stille. Så ja, de oppnår en viss respekt, men derimot null forståelse hos barnet for hva som er rett og galt og god oppførsel.
Jeg tror det er noe i det at den som slår er den som ikke kan snakke og gjøre seg forstått. Hvorfor ikke forklare med ord, hva som er rett og galt? Vi har selvfølgelig all forståelse for og er helt enig i at barna skal straffes når de gjør noe galt, men hvordan kan man få et barn til å forstå at det er galt å slå andre, ved å selv slå barnet? Det funker kanskje der og da, men ikke på lengre sikt. Vi har også sett at den som blir slått, får lov til å straffe den som slo med å slå tilbake..!
Det har vært en litt frustrerende dag i dag på grunn av alt dette som skjedde. Det er grusomt å se på og og å ikke kunne gripe inn. Har bare lyst til å skrike ut og fortelle de hva jeg synes om det de gjør og hente barnet når de står og slår det. Samtidig vet jeg at det er vi som er på besøk her og det er vi som må respektere deres kultur. Det er veldig vanskelig og hjerteskjærende å se disse små bli behandlet på en slik måte. Og smerteskrikene deres vil jeg aldri glemme. Min mening er at det er utrolig feigt å slå barn, noen som er så små og hjelpesløs i forhold. Hva skjer når de blir voksne og skal klare seg på egen hånd når de har lært at å slå er måten man ordner opp på? Stakkars barn, som om at de ikke har det vondt nok fra før, foreldreløse og alene. Hvem skal egentlig være tryggheten deres?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar