Gode minner

Nå har vi klart å lande litt her i Accra. Savnet etter Walewale og alle barna er kjempestort, men vi prøver å kose oss så godt vi kan her i Accra. Vi har veldig mange gode minner og fine bilder å se tilbake på.

Alle barna var og er så fantatiske og jeg klarer ikke å skjønne hvordan noen kan velge og ikke være foreldrene deres. Tenkte å dele noen bilder og en video fra de siste dagene på barnehjemmet. Viktig å

lære barna en norsk sang ;) Sjekk dansestegene til Felix, han i grønn skjorte til venstre. Søtnos <3

Jeg tok med en liten dukke fra jeg selv var lita. Denne gav jeg til Jabidia, den aller minste jenta på barnehjemmet. Og hun ble så glad! Selvfølgelig, i ekte afrikansk stil, måtte hun bære dukka på ryggen ;)

Lille Hadija ble også en av mine bestevenner i løpet av oppholdet. Det var hun som plutselig gikk fra å være klassens svakeste til og bli den racer´n på både pluss, minus og multiplikasjon før vi dro. Jeg kalte henne bare for "søta" og til slutt gikk hun bare rundt og kalte seg selv for søta. SAVN!!

Søta <3

Dagen i går var nesten vært litt overveldende og jeg tror vi først nå skjønner hvilken boble det er vi har levd i, i snart 2 måneder. Walewale var en bitteliten landsby, uten de store butikkene og naturlig nok uten det store utvalget. Vi har levd på nudler (havregryna gikk ut når vi fant sprell levende fluer i den..), kjeks, ananas og ris eller pasta nå altfor lenge. I går beveget vi oss faktisk inn på et magisk SUPERMARKED!! Vi bare så og så og så... tenk så masse mat, vi kunne bare velge og vrake. Hadde nesten glemt at det gikk ann. Ida Maria sa at hun nesten måtte felle en tåre der inne, midt oppi utvalget av grovbrød og godteri. Jeg følte nesten selv for å felle en aldri så liten tåre når jeg satte tennene i en dobbel  snickers og var i en transe når jeg kom hjem og inntok grovbrød med kjøttpålegg. OWÆO!! Jeg skal aldri i hele mitt liv klage på norsk mat igjen!!!!

Litt overveldet... PS: er ikke gravid, bare litt småkjukk etter
det afrikanske kostholdet :D