Etter å ha drasset på 25 kg ekstra hele veien fra Norge til Ghana, skulle endelig alle klærne i går deles ut til de søte små på barnehjemmet. Må bare si tusen takk til alle de som har gitt meg klær til å ta med. Barna satte så utrolig stor pris på det og de var så fornøyde. Det var så bra at til tross for at det er dobbelt så mange barn på barnehjemmet som jeg trodde før jeg dro, så var det nok klær til at alle kunne få hvert sitt plagg og vel så det. Er så gøy å kunne gi de noe personlig, noe som bare er deres eget. Og de trengte virkelig nye klær fordi mange av de klærne de har er altfor små og veldig hullete. Og lille Mohammed, som jeg har skrevet om så mange ganger før, var så utrolig glad og førnøyd med sin nye t-skjorte, shorts og jumper at han nektet å ta det av seg i natt når han skulle sove. Og i dag gikk han rundt med shortsen og t-skjorten på, mens han hadde jumperen under armen, HELE tiden. Søtnos.
 |
Lille Mohammed, bokstavelig talt hoppende
glad! Tenk at så lite kan glede så mye!! |
 |
| Så fornøyd i dag. |
 |
| To søte søstre i like kjoler fra Marte :) |
 |
Lille Luke i klær fra Norge. Nydelig liten
gutt på 3 år som ble foreldreløs allerede som
baby. |
Tusen takk til snille naboen til Kay-Martin, Ragnhild, som har gitt så utrolig mange fine klær. Ikke minst alle de 10 like TINE-skjortene som guttaboys på barnehjemmet skal bruke til fotballdrakter til laget sitt. De var, i likhet med Zack, strålende fornøyde :)
 |
| Se så fine!! |
I ettermiddag har vi vært hos frisøren og fått oss skikkelig afrikansk hår. Akkurat nå er jeg litt usikker på hvor lenge jeg kan klare å ha det i, fordi det gjør fryktelig vondt. Men de sier at det skal gi seg etter 1 dag, så får satse hardt på det. Familien har vært veldig ivrig på å fjonge oss opp nå før helga fordi vi skal i en 3-dagers begravelse fra i morgen kveld og da må vi være fin. Begravelsen er til 2 tvillingbrødre som, naturlig nok ble født samtidig, men som faktisk også døde samtidig. Det er en veldig veldig stor begivenhet her nede og det skal "feires" 3 dager til ende. Blir spennende å være med på.
 |
Klarte vel ikke helt å skjule på
bildet hvor vondt det gjorde! |
Hei Anne Randi!! Det er helt fantastisk å lese bloggen din, du er veldig flik å skrive. Det er nesten som vi hører lyden av barna og kjenner lukten av Afrika. Det er gledelig å se for en flott innsatss dere klarer å gjøre for disse barnan nå mens dere er der.Gleder meg til fortsettelsen av bloggen din.
SvarSlett