Akwaaba

Nå har vi hatt to spennende dager med introduksjon. Vi har gått gjennom hvordan vi ivaretar vår egen sikkerhet her nede, hvordan vi kan holde oss frisk, lært om Ghanas historie og politikk, om hvordan vi skal oppføre oss i forhold til den nye kulturen vi skal ta del i og også lært (prøvd i hvertfall) Mampruli, som er språket de snakker oppe i den nordre regionen, hvor jeg skal være. Så, "Akwaaba" betyr velkommen, og det er det, sammen med "Oburuni", folkene her roper til oss. Vi føler oss veldig velkommen, og alle er veldig hyggelige. Vi har også lært at den venstre hånden er den skitne, altså fyfy. ALLTID spise og hilse med høyre hånd. Den venstre bruker man på toalettet. Best og ikke begynne å rote med det...

Det er vanlig med fysisk avstraffelse av barna på barnehjem her i Ghana, fikk vi vite, slik at vi kan prøve å være litt forberedt på det. Det synes jeg er helt grusomt, og er noe jeg gruer meg veldig til å måtte overvære. Men vi skal ikke utføre det, heldigvis, og de synes det er greit at vi straffer barna på en mer "norsk" måte hvis de gjør noe galt. Som å nekte de en gode, f eks.

Tilbake på skolebenken

I dag har vi, etter noen timer undervisning, vært på stranden igjen. Helt fantasitisk! Fått litt farge, til og

med. Etter at vi var ferdig grillet, ble vi tatt med til et loft hvor de hadde mange spesielle kister. Altså
kister til begravelser. De var litt ulik fra de vi har i Norge, for å si det sånn. De var formet til forskjellige ting som skal beskrive den personen som skal begraves. Det var f eks en flaske, en hane, en rispose eller en fotballsko. Hvis personen f eks var bonde og hadde haner, kan han bli gravlagt i en kiste formet som en hane. Eller hvis det var en som var glad i øl, så kan han få sin siste hvile i en ølflaske. Vet ikke helt hvor mange som velger disse kistene, men spesielle var de hvertfall.

En kiste formet som en hane. 

Litt skrytebilder

Jeg får meg virkelig en vekker av bildet under her. Dette bildet ble tatt når vi gikk opp fra stranden, altså på andre siden av veien. Slik bor menneskene her. Disse bygningene er noe vi hjemme ville kalt for skur, men her er det hjemmet deres. Gleder meg virkelig til å komme opp til Tamale i nord, der jeg skal jobbe. Ser frem til å komme i gang og bare få gjøre noe. Vil føle meg til nytte, det er derfor jeg er her. Fikk vite i dag at det er noen endringer, slik at vi ikke skal bo hos den familien vi først fikk informasjon om. Det er heller ikke sikkert at vi skal på det barnehjemmet vi har trodd, heller. Får vite mer i morgen, da skulle de ha alt klart.

No words needed.

Har fått meg ghanesisk telefonnummer som jeg kan nås på: +2330202697567.
Nå skal vi springe ned å spise litt middag. I morgen skal vi på danse- og trommekurs :D