Hvem skal passe på meg?

Tenk å være barn og foreldreløs. Tenk og ikke ha en mamma eller en pappa. Du har ingen som passer på bare deg, vokter deg for farer, trøster deg og tørker tårene dine. Ingen som passer på å gi deg nok næringsrik mat for at du skal vokse og bli sterk eller lærer deg hva som er rett og galt. Ingen som passer på at du får pusset tennene dine, som du skal ha hele livet. Ingen som gir deg kjærlighet og nærhet. Ingen som hjelper deg med det du er for liten til klare selv. Ingen som gir deg et håp om en trygg fremtid. Så liten. Så hjelpesløs og så alene i verden. 

På barnehjemmet er det 2 personer som jobber til daglig. De får ingen lønn for arbeidet de gjør med barna. Den ene av dem, Tina, har ansvaret for matlagingen, mens Zack skal ta seg av barna; dvs fungere som lærer for 2 klasser samtidig som han skal ta seg av de aller minste som er for liten til å gå på skolen. Det sier seg vel selv at barna da for det meste må klare seg selv. De eldste må ta seg av de yngste og de må gjøre oppgaver som egentig hører voksne til. 

Man må klare så mye helt alene.  

Tenkte på dette i går da barna fikk servert lunsj, men ingen drikke. Hver dag får barnehjemmet en stor tank med vann (ca 100 L) som skal brukes til både matlaging, drikking og bading. Da barna kom springende med koppen sin, kjempetørste i den stekende solen, var det så lite vann igjen i tanken at ingen nådde ned med koppen sin. Og det var heller ingen av de ansatte der til å hjelpe dem. Til vanlig må de nok gå tørste. Det er grusomt å tenke på at det nok er noe som skjer til daglig når vi ikke er der og kan hjelpe dem. De er små barn som er så avhengige av hjelp og tilrettelegging. Det er ofte mye slåssing og krangling blant alle barna der de hele tiden slår hverandre. De har lært og selv kjempe for sine goder; enten det er en fotball, en blyant eller mat. Ingen voksenperson er der for å hjelpe til med å fordele. 

En liten 4-åring med et enormt behov for
nærhet og trygghet. 

Jeg synes det er så ufattelig uforståelig hvordan noen kan velge og ikke være foreldre til barna sine. Det er et stort antall av barna på dette barnehjemmet som er offer for at faren er død, også har moren giftet seg på nytt med en mann som ikke aksepterer stebarn. Hvorfor er det så enkelt og bare putte barna inn på et barnehjem og så dra å gifte seg og faktisk få NYE barn med den nye mannen. Hvordan kan det være lov? Det er veldig mange søskenpar på barnehjemmet. Noen er to og noen er faktisk fire søsken. Hvordan kan man bare forlate sine 2 eller 4 barn for å dra og få nye barn med en annen mann?? Vi har snakket mye med Zack på barnehjemmet om nettopp dette, fordi det er så uforståelig for oss. Han sier at hadde de tenkt på samme måte som vi gjør i Norge, så ville landet deres kommet mye lengre i utviklingen. Men det gjør de ikke. Her i Ghana er kvinnen så avhengig av å ha en mann som tjener penger, fordi de selv ikke har utdannelse eller jobb. På en måte kan jeg skjønne at disse kvinnene er desperate etter å overleve selv og er avhengig av en mann for å klare det. Men hvem gifter seg vel med en mann som ikke aksepterer barna dine?? 

Zack fortalte oss at flere av barna bodde på gata før de kom til barnehjemmet, mens en ble funnet forlatt i skogen. De var så tynne og avmagrede at de fryktet at de ikke ville overleve. Jeg ser at barna, til tross for alt, er utrolig heldige som har Zack og Tina, som prøver å gi dem 3 måltider om dagen og en plass å sove. Uten å få noe betalt for det. Hvor ville disse barna vært hadde det ikke vært for dem? Antakeligvis ikke i live. En liten gutt ble overlatt til bestemoren som ikke kunne ta vare på ham. Han ble som baby funnet alene hjemme av de ansatte og tatt med til barnehjemmet. Det tok TO uker før bestemoren etterlyste ham! 

4 søstre overlatt til seg selv. 

Her er det vanlig å få rundt 5 barn hver. Man tenker slik at barna kan hjelpe til med å tjene penger til husholdningen og kanskje kan et av barna bli noe stort og tjene store penger. Hvorfor tenker man ikke over, før man setter så mange barn til verden, om man er i stand til å ta seg av 5 barn, dersom noe skulle skje med den ene forelderen? Det er da ikke en menneskerett å få barn? Og en må da vite at dersom man velger å sette et barn til verden kan man også gi det et trygt liv og godt liv. Det handler jo bare om å ta ansvar for sine handlinger. Disse små barna er så avhengige av voksenpersoner rundt seg! Det er helt grusomt å se på dem og tenke på at de er overlatt til seg selv. Ingen mamma og ingen pappa. Helt alene mot verden. Hvem skal passe på dem?