En dag med sterke inntrykk!

Dagen i dag begynte med ghanesisk matlaging der vi fikk slå oss løs på kjøkkenet her på hostelet, sammen med kokka. Det var kjempemorsomt. Vi fikk lage "Jollof", som er en rett som består av mye olje, ris, tomat, løk og tunfisk/kjøtt. Vi friterte også noe som liknet på bananer, men kalles for "plantain" på engelsk. Smakte egentlig som banan også, men var litt annen konsistens. Vi var positivt overrasket over maten og håper alt vi må spise de neste ukene smaker like godt... 

I ettermiddag har vi vært på en guidet tur rundt i Accra, der vi fikk se ulike bygninger som ble bygd under kolonitiden og bygninger som ble reist av Ghanas første president, Kvamme Nkruman. Spennende å få se. 

Deretter kjørte vi til den gamleste delen av Accra, som også er den fattigste. Og det var virkelig et sjokk å komme dit. Det vi har sett i resten av Accra er INGENTING i forhold til dette. Det var helt grusomt. Menneskene "bodde" tett i tett, der de kun hadde noen plankebiter og murstein som hus. Det kan ikke kalles for skur engang. Kjøkken, mat, bad, toalett, soverom, dyr og mennesker var i ett ute i gaten. De hadde hele livet sitt på 3 kvadratmeter på gaten. De sov der, de spiste der, de gikk på toalettet der. Det var søppel overalt og det var en sterk kloakklukt. Dette er faktisk verre enn det jeg noen gang har sett på TV! Det var skikkelt ekkelt og bare sitte i bilen som kjørte forbi og glodde på dem. Tårene presset på. Det her faktisk helt utrolig at noen kan bo slik. Jeg tenker at det må florere med sykdommer og epidimier på slike steder, der kjøkkenet og toalettet går i ett! Barna var skitne, både i de hullete klærne sine og i huden. Mye kom nok av støv og forurensning fra trafikken som gikk like ved. 

Det var barn OVERALT! Det var haugevis med små barn uansett hvor vi kjørte. Guiden vår fortalte oss at her må kvinner av gamle tradisjoner og overtro få barn mens de er mellom 18 og 26 år eller så begynner folk å tro de er forhekset og støter de ut av samfunnet. Det er ikke nøye hvem de får barn med, eller om de faktisk er i stand til å ta vare på barna de setter til verden. Vi har snakket veldig mye i ettermiddag om alt vi så, og tenker på hvor utrolig viktig utdannelse er for både kvinner og menn. Opplysning og informasjon er nøkkelen til utrolig mye! Jeg vet heller ikke om hvor godt opplyst de er i forhold til prevensjon, noe som igjen kan føre til at HIV og AIDS vil florere på slike områder. 

Det var utrolig sterk å se alt dette. Det er ting man har hørt om, men som man nok aldri kan forestille seg helt før man ser det. Dette var ordentlig slum, og jeg kan nok ikke gjenfortelle det beskrivende nok. Det er sikkert umulig. Jeg er veldig glad for at vi ble tatt med til dette området i dag, og det er virkelig en vekker for hvor godt vi har det hjemme i trygge Norge. Vi mangler ingenting, men streber likevel hele tiden mot enda mer. 

Var litt morsomt når flere av de minste barna hylskrek og sprang for livet når de så oss. Hehe, de hadde ALDRI sett en hvit person før og synes nok vi var noen skumle og rare vesener. Var sterkt når Iselin strakk ut hånden til den ene lille jenta og hun, etter en lang stund og mye grubling, gav Iselin sin hånd. 

Det har vært en dag med veldig mange sterke inntrykk. Jeg er så utrolig glad for å være her og vil så gjerne hjelpe!! Det er dette jeg vil gjøre og kunne ikke tenkt meg og vært en annen plass enn her i Ghana akkurat nå. I morgen tidlig klokken 06 starter en 14 timers busstur opp til Tamale. Her må vi vel bare være forberedt på at det kan ta enda lengre tid... African time! :) 

Skal skrive igjen så snart vi har internettilgang. Er litt usikker på hvordan det er der oppe.