tirsdag 15. februar 2011

Barnehjemmet - Hope for the future

Nå er vi endelig tilbake på barnehjemmet, selv om formen enda ikke er helt på topp. Denne gangen er det influensaen som har tatt oss. Disse små rakkerne på barnehjemmet har nok smittet oss med litt basselusker, da de hoster og nyser på oss dagen lang.

Barnehjemmet

Det er 48 barn fra 3 til 13 år på barnehjemmet. På dagen skal det være skole for samtlige, fordelt på to klasser. Da brukes det ene soverommet til klasserom til de eldste, mens de små er på et annet rom. Vi prøver være annenhver dag sammen med hver klasse. Det er et skremmende lavt nivå på både skrive- og regnekunnskapene, spesielt blant de eldste. De fleste av dem kan ikke enkle pluss- og minusoppgaver, og skjønner ikke hva vi snakker om når vi spør hva 2+2 er. I dag skulle vi ha de til å skrive hva de het og hvor gammel de var på engelsk, men de færreste kunne gjøre det. Er også en i klassen, Iddrisu, som igjen er mye flinkere enn alle de andre, som vi nå har lært multiplikasjon til. Det er veldig synd at han ikke får individuelt tilpasset undervisning, da han selvfølgelig blir holdt igjen av at de andre ikke kan. Barna er utrolig ivrige etter å lære. De spør hele tiden om vi kan undervise dem og sier "tusen takk" når de lærer noe nytt. I går hadde vi matematikkundervisning blant de eldste, og i dag har vi hatt alfabetundervisning for de minste og skrivelæring for de eldste. Vi synes det er grusomt å tenke på at barn mellom 10 og 13 år ikke kan lese og skrive. 

Her er inne på klasserommet til de eldste.

Vi har all forståelse for at barna ikke lærer noe inne på de klasserommene, det hadde nok ikke vi heller gjort. For de første så har de ikke en eneste stol eller pult, slik at de ligger i en haug på gulvet og ruller mens de skal skrive. De er utrolig ukonsentrerte og går ut og inn av klasserommet hele tiden, i tillegg til at de slåss og gråter. Det virker som de tror slåssing og krangling er løsningen på absolutt alle problemer! Det er for det andre ingen struktur på noe som helst, og det er veldig frustrerende å være vitne til. Det finnes ikke noe som heter timeplan eller klokke, og vi har derfor snakket om å lage en slags dagsplan som skal dele dagen inn i "Schooltime" og "Playtime". Akkurat nå flyter det bare inn i hverandre og barna har ingen respekt eller forståelse for at skole betyr at man skal sitte stille og jobbe med oppgavene sine. De springer gjerne ut og leker midt i timen!

Lese- og skrivelærer

Vi har også snakket om å prøve og få litt "drikketid" i timeplanen fordi vi ser aldri at barna får i seg væske utenom lunsjmåltidet midt på dagen. Det gjør de selvføgelig slappe, irritable og ukonsentrerte på skolen. Vi må prøve å sørge for at de har tilgang på vann hele tiden. Det er jo kjempefarlig for dem i denne varmen og ikke få i seg tilstrekkelig med væske. Det samme gjelder mat og jeg har jo bare lyst til å gi dem god, gammel norsk TRAN! Tror så absolutt de trenger det, i tillegg til vitaminer. Kostholdet deres består for det meste av ris. Ikke bra. 


Det utrolig mange ting å ta tak i på barnehjemmet og akkurat nå føles det som vi ikke vet helt hvor vi skal begynne. Vi håper først og fremst på å kunne gi dem en bedre skolehverdag og øke deres lese-, skrive- og regnekunnskaper. Det tror jeg nesten er det viktigste vi kan gjøre for å kunne gi dem en bedre og tryggere fremtid. Har veldig lyst til å kjøpe inn stoler og pulter til alle, i tillegg til lesebøker og mattebøker. Håper også på å kunne bedre helsen deres i kjøpe inn vitaminer og kosttilskudd, i tillegg til mer protein- og fettrik mat. 

Gutten til høyre er lille fightergutten som jeg skrev om i et
tidligere innlegg

Søte små

1 kommentar:

  1. Hoff grusomt å læse om! :/ tænk at d e sånn.. å vi sett her å har d så godt! hoffhoff.
    Mæn du e døktig og veit at du vil jøre alt du kan førr å prøve å få ting litt bedre dær nede. stå på! :)

    SvarSlett