fredag 18. mars 2011

Min lille hjertevenn

Jeg vet at jeg har skrevet om lille Mohammed mer enn en gang her, og mer skal det bli. I løpet av den første uken på barnehjemmet skrev jeg om at han var en slåsskjempe og alltid havnet i bråk. Han er hele tiden blitt omtalt den "den plagsomme" og "bråkmakeren" av både de andre barna og de ansatte på barnehjemmet. 


Det jeg har observert i løpet av de ukene vi har vært her, er at det som regel er de andre eldre barna som terger ham slik at han blir sint og tar igjen, og da ender det med at det er han som får skylden og straff. Det kan ofte virke som at det er mest lettvint og bare gi ham skylden og straffen siden han jo er "bråkmakeren". Mohammed er blant de yngste barna der og de som plager ham er ofte mye større og sterkere. Mohammeds redning er derfor å kaste steiner etter de andre barna, noe som selvfølgelig er kjempefarlig, men det eneste han har å stille opp med i mot de store. 


Siden det første innlegget om Mohammed, der jeg skrev om hans tydelige sinne og behov for omsorg og nærhet, har jeg vært veldig fokusert på å bruke mye tid sammen med ham og gi ham nettopp dette. Jeg  har tenkt fra dag én at det virket som at det var en grunn til hans oppførsel. Og vet dere, han er i dag så forandret! Den første tiden kom han aldri bort til oss frivillig og viste oss null interesse. Han var veldig sint på alt og alle og ingen måtte komme nær ham. Når han havnet i bråk, begynte jeg å hente ham og ta ham på fanget. Han ble sittende, og i løpet av disse ukene har vi fått veldig god kontakt, selv om vi ikke snakker et eneste ord av samme språk..! Og han smiler og ler så mye!! Nå kan han leke sammen med de andre barna på hans alder og det er tydelig at han liker det. Det så jeg aldri i begynnelsen. Da var det bare slåssing og krangling. 

To bestevenner <3
De siste par ukene har han ikke villet gjøre noe annet enn å sitte på fanget, bli bært rundt eller gå rundt og holde meg i hånden. Det er så tydelig at han også er mer tålmodig og også tar instrukser for hvordan han skal oppføre seg. Han klarer å stoppe seg selv fra å havne i bråk, når han får beskjed om det. Det er utrolig å se for en forandring Mohammed har gått gjennom på bare noen uker og det er bare ved  å bare få en hånd å holde i og et trygt fang å sitte på, samtidig som han får «hjelp» for å lære hva som er bra og dårlig oppførsel. Bare det å få ros når han gjør gode ting, som å hjelpe til eller at han gjør som han får beskjed om, er hjulpet tydelig på hans humør og oppførsel. For meg har det også blitt veldig tydelig hvor viktig det er å møte ham med et åpent sinn og ikke forhåndsdømme ham som «bråkmakeren», selv om han gjorde noe galt dagen før. Det vil jo ende med at han aldri får verken sitte på et fang, få en klem eller rosende ord. Det kan enhver forstå kan virke både fortvilende og forvirrende for en liten 5-åring og bare gjøre at hans dårlige oppførsel blir en ond sirkel. 

Han er så utrolig skjønn!!
Også Zack på barnehjemmet sier at Mohammed er veldig forandret. Han er mer smilende og er i mye mindre bråk nå enn tidligere. En dag sa Zack faktisk, når Mohammed satt på fanget mitt og smilte, at han har lært av oss at det ikke alltid er det rette å slå eller kjefte på barn som gjør noe galt....det så han veldig tydelig med Mohammed, fordi det hadde ikke hjulpet før vi kom, men heller bare gjort ting verre. De første dagene på barnehjemmet, når Zack introduserte Mohammed som «bråkmakeren» husker jeg at jeg sa at han sikkert har mange vonde opplevelser og tanker med seg som er skyld i hans oppførsel. Da husker jeg at Zack svarte "nei, han bare er sånn". Men det er veldg bra at han faktisk ser hva positiv oppmerksomhet, nærhet og omsorg kan gjøre med et lite barn. Zack fortalte også at Mohammed tidligere aldri kunne sitte stille mer enn 5 minutter uten havne i slåsskamp. Nå kan han sitte i timesvis på fanget og bare kose. Hver morgen når vi kommer til barnehjemmet, kommer han springene på de små beina sine og hopper bokstavelig talt opp i armene mine. Der vil han helst være resten av dagen. Mohammed er en skikkelig god gutt, med masse personlighet og godhet i seg. Der ser en hvor viktig et er å gi alle og enhver en sjanse, for alle har noe godt i seg. De "er ikke bare sånn". Alle barn har grunnleggende behov for trygghet, nærhet og ros. For Mohammed kom mangel på dette til uttrykk ved sinne og distansering mot alle rundt seg. Kanskje var all slåingen et rop om å bli sett og eneste måten å få oppmerksomhet på, samtidig som han kunne få ut alt sinne og frustrasjon over å være "alene mot verden". 

Jeg har tatt meg selv i å tenke hvordan jeg skal få lurt Mohammed med meg i bagasjen hjemover..... 

Alle kule gutter må ha en fotballdrakt.
Denne fikk Mohammed i en gave fra
sin største fan (meg).

1 kommentar:

  1. Så herlig å lese om deg og Mohammed ! Jeg er lærer og pappa til 3, og likevel kan jeg lære av å lese denne historien. Og så godt å lese at Zack også lærte av deg , og kanskje vil komme til å bruke din metode senere. Jeg lurer fælt på hvordan det gikk med deg og Mohammed ! På ett tidspunkt måtte du vel reise, og det må jo ha vært grusom for både deg og Mohammed. Jeg tror nok likevel at du har gitt Mohammed en tro på at det er mulig å få kjærlighet, selv en " rampegutt "som ham .

    SvarSlett