onsdag 16. mars 2011

Det gode afrikanske liv!

Dagene flyr avgårde her nede. Det er rart å tenke på at om 3 uker så er jeg hjemme igjen. Huff, vil ikke dra herfra, jeg stortrives med mitt afrikanske liv. Har veldig fine dager og vi koser oss virkelig. Kanskje ville jeg hatt mer hjemlengsel hvis jeg ikke hadde hatt Ida Maria her sammen med meg. Vi har det veldig
morsomt og fint sammen, og blir jo veldig godt kjent her inne på våre 10 kvadratmeter.. Er godt å ha noen å snakke med, dele tanker og frustrasjon med og ikke minst kunne le seg i hjel sammen med av alt
det merkelige vi ser her nede... Hvordan skal vi klare oss uten hverandre når vi skal dra hjem?? 

Dagens høydepunkt, bortsett fra barna på barnehjemmet, er alltid sykkelturen fra hjemmet og til barnehjemmet, som tar ca 30 minutter (vi prøver å forbedre tiden vår, men det går sakte fremover.. Blir godt å komme hjemme hjem til SATS igjen, det kjennes på kroppen....). De to første ukene her nede ble vi kjørt på moped (eller motorsykkel?? Hvem vet forskjellen...?)  hver dag til barnehjemmet og jeg kan ikke akkurat si at jeg følte meg trygg bakpå der. Stakkar sjåfør. Jeg var litt usikker på hvor mye man egentlig kan klenge og holde seg fast i en gift mann her nede uten å havne i trøbbel. Men det gikk heldigvis bra. Hvertfall, nå har vi fått utlevert hver vår sykkel og jeg tror aldri at jeg blir lei av å sykle i stekende sol og det flate, tørre og typiske afrikanske landskapet. Alle hilser smilende "Dasiba" og vi bare "Naaaa". Og de bare "Yawula" og vi bare "Alafia". Og alle millionene av barna langs veien står konstant og roper "Hello! Hello! Hello! Hello! Hello!". Nei, dette livet er herlig. Og 38 grader i skyggen er jo heller ikke til å klage på!

Det vises ikke på bilde, men her er jeg i full sving med å hilse på
disse afrikanske damene på ekte afrikansk vis. Haha :)

De fantastiske syklene våre med kurv <3 

Tiden på barnehjemmet er uten tvil dagens store høydepunkt og vi storkoser oss virkelig. Kan ikke få sagt det nok, men barna er helt fantastiske og så utrolig nydelige. Skjønner ikke hvordan vi skal noen gang kunne reise fra dem :( Vi føler også at Zack og Tina er vår andre familie her nede. De er utrolig hyggelige og hjelpsomme.

Se på den søte gamle dama som hadde så lyst til at vi skulle ta
bilde av henne en dag vi gikk rundt i landsbyen. Åh, folk er så hyggelig
og smilende. Denne dama, som alle andre, bablet i vei på mapruli og regner
med vi forstår... Søt <3
Som sagt, dagene går veldig fort her nede og selv om vi så klart gleder oss til å se alle kjente og kjære hjemme, så er vi veldig innstilt på å nyte hvert eneste minutt her nede uten å lengte hjem. Dette er en unik sjanse vi har fått i livet og det er dette jeg har drømt om så lenge jeg kan huske. Alt er så perfekt og akkurat slik jeg har drømt om. Til tross for mange sterke inntrykk, så ville jeg ikke ha byttet dette mot noe!!

Veldig mye av den siste tiden har vi brukt til å finne ut hva vi skal bruke de innsamlede pengene til. Og det mangler ikke på ting å bruke dem på, for å si det slik. De mangler mye. På lørdag var vi i Tamale der jeg fikk tatt ut alle pengene (finnes ikke minibank i Walewale......) og vi fikk gjort mye shopping til barna. Vi har mye på plass, men fortsatt er det noen ting som vi må få tak i. Men vi vet hvertfall hva vi skal kjøpe, det er bare å finne tak i det her. Og det blir så bra!! Tusen takk til alle som har bidratt. Det er kommet inn mye penger hver krone går til de søte små barna våre.  Gleder meg til å skrive en ordentlig oversikt til dere når alt er klart!! :) :)

Må bare vise dere dette sjarmerende bilde fra lørdag
i Tamale. Her bærer de ALT på hode, til og med
TRILLEkoffertene........


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar